Har endelig fått tid til å jobbe med masteren flere dager i strekk nå i denne såkalte "Vinteravspaseringsuken". Selv om jeg naturlig nok måtte bruke en del tid på snømåking i helgen som var, blir det forhåpentligvis masterenoppgaven som gjelder de neste dagene.
Sitter nå og funderer litt på ulike deler av oppgaven min. Kombinasjonen IKT (heretter PC for letthets skyld, shiaMac-erne får ha meg unnskyldt) og faglig utbytte er et slikt. Er det nødvendigvis noen motsetning mellom disse, eller utfyller de hverandre? Gir IKT elevene også en annen og viktig i kunnskap i faglig sammenheng selv om det tilsynelatende tar fokuset fra det vi tradisjonelt har sett på som kunnskap i fagene?
Får av og til litt følelsen av at alt var mye bedre før PC´en kom jfr debatten og reportasjene som kommer og går omkring PC og digitale læremidler. Men var alt nødvendigvis bedre før? Og hva med den fremtiden elevene skal ut i, hvis noe er sikkert så er det usikkerheten i seg selv siden endringsprosessene i yrkeslivet og samfunnslivet ellers virkelig har tatt av de siste årene. Endring er stikkordet her, bør vi gi oss selv og elevene både mer og bedre endringskompetanse i tillegg til fagpensumet? Hva vil møte elevene i arbeidslivet, fungerer alt som det skal hele tiden, eller må de bli lære seg å løse problemer og tilpasse seg underveis?
Er blitt såpass gammel at jeg husker tiden både før og etter PC´en kom i vanlig bruk, også innen skoleverket. Mener selv at det er ganske klart at vi har vunnet mer enn vi har tapt med denne overgangen både mht nye muligheter men ikke minst det at vi nærmer oss det som, enten vi liker det eller ei, er elevenes virkelighet. Vi lærere kan i stor grad sees på som "digitale immigranter" med alt det medfører av språk og kodeproblemer. Dette til tross for at mange lærere allerede har tilbrakt flere timer online enn mange av dagens elever. Men vi voksne vokste tross alt opp i en annen tid enn dagens unge. Disse er på mange måter på innsiden av den digitale kulturen og er blitt "digitalt innfødte." Det er ikke det samme å stå på utsiden og kanskje se på, (hvis det finnes et vindu?) hva som foregår innenfor? Selv nå når flere og flere lærere tilbringer mye tid online, er dette nok til å forstå hva de unge gjør og legge til rette for å bruke dette i større grad i faglige sammenhenger?
Får elevene egentlig det beste faglige utbyttet når IKT fremstår som usynlig i læringsarbeidet? Tenk deg tanken at alt det tekniske fungerer som det skal, eller som planlagt. Tar en høyde for at dette ikke alltid skjer når en planlegger undervisningen? Det at IKT fungerer kan være en lise, men er det synonymt med høy faglig læring og dertilhørende kunnskapsutbytte? Kan det være slik at også motstand, eller når ting ikke fungerer som planlagt, at det også gir elevene et godt faglig utbytte? Og gjelder dette ikke minst for oss lærere som er litt bakpå mht å bruke PC´en? Det er ofte best å kaste seg ut i det, eller?
Er det nødvendigvis slik at når PC´en, (vår tids syndebukk og hoggestabbe?), ikke skaper irritasjon hos oss voksne så går undervisningen av seg selv faglig sett? Men når det tekniske ikke fungerer som tenkt og planlagt, kan dette ha noe med at vi lærere ikke behersker dette godt nok? Sitter vi heller og venter på et kurs som i beste fall er utdatert når det kommer i gang, heller enn å sette i gang selv?
Er vi lærere blitt slik som i illustrasjonen under mht til både det å bruke av IKT og ikke bruke det:
Er vi blitt "enten eller" til PC´en eller kan vi se for oss et litt mer "både og" i tiden fremover?
Leser en del sosiokulturell læringsteori og, slik jeg har skjønt det til nå, ser denne bl.a. på læring som en sosial prosess der en lærer med og av andre både i nåtid og i fortid. Kunnskap handler om et fellesskap av tanker og ideer som hver og en får del i og som en så er med på å utvikle videre. Kunnskap og læring er fordelt mellom ulike personer og de såkalte artefaktene dvs. menneskeskapte gjenstander som vi bygger kunnskap inn i, f.eks PC´en. Hvis den er å forstå som artefakt, da må vi kanskje tenke oss om og gjøre noe med det som legges inn i denne? Eller skal vi heller velge den vekk fordi vi ikke helt skjønner hva den inneholder og gjør? Den er nå engang her, og kommer nok til å bli værende her i en overskuelig fremtid. Den har blitt, (og kommer til å bli?), mer og mer integrert i livene våre? I hvert fall hvis en ser det slik NRK beta beskriver det.
Hva med klasserommet? En forsker (husker ikke kilden i farten) fant at elever lærte best med å være 2-3 stk pr PC og ikke alene. Ser også av egen praksis at når elevene deler PC, eller når det legges til rette for aktivt gruppearbeid, så summer rommet av aktivitet og flyten mellom gruppene av ulik faglig og teknisk kunnskap øker i forhold til bruk av mer tradisjonelle og analoge hjelpemidler og arbeidsmetoder. Er det slik pga at denne måten å arbeide på fremmer ulike typer kunnskap som blir behovsprøvd der og da eller er det noe annet og mer som ligger bak? Elevene ser ut til å søke hjelp fra medelever og Internett og finner fort sammen på en av PC´ene. Der driver de ikke bare med fjasevideoer, facbooker o.a. Eller, klart de gjør det også i tillegg til det faglige, men er det noe nytt? Men graden av faglig fokus, har ikke det noe med klasseledelse, motivasjon og læringstrykk å gjøre og ikke nødvendigvis bare selve teknologien og elevene? Er det her læreren skal komme inn?
Kanskje er jeg priviligert som har og har hatt interesse for IKT. Har brukt mye tid, både alene og sammen med elever, på å utforske deler av PC´en sine muligheter. Har for mine egen del funnet ut at noen ganger passer det utmerket med PC, andre ganger passer det overhodet ikke å bruke dette hjelpemidlet. For det er det dette er. Ikke et mål i seg selv, men noe som skal forsterke og gjøre andre faglige mål lettere tilgjengelig. Med det utgangspunktet er det kanskje på tide vi lærere også tar litt ansvar for å sette oss bedre inn i bruken og mulighetene? Dessverre er det også slik her at dess mer en lærer seg desto mer skjønner en at en ikke kan. Men av motstand blir en sterk, bare en ikke knekkes helt underveis?
Hva gjør vi lærere da? Sitter vi fremdeles alene på hver vår PC og forbereder oss til undervisningen som om dette fremdeles var gårsdagen? Svaret er nok dessverre ja, jeg gjør det selv i for stor grad også. Skal vi fremdeles gjøre det slik, eller bør vi legge opp til mer digitale og sosiale samarbeidsformer i vårt eget arbeid og nyttiggjøre oss de digitale mulighetene som finnes? Om ikke annet for å finne ut av og å forstå dettte etterhvert ikke helt nye hjelpemidlet? Å finne nok tid til samarbeid i en ellers hektisk hverdag er en evig kilde til frustrasjon. Kanskje vi lærere skulle prøve å bruke og utforske digitale hjelpemidler i større grad av den grunn? Ta initiativet selv og komme oss på undervisningstoget som lastet med elever og PC´er går fra en perrong nær deg. Skal vi stå igjen på perrongen mens toget går?
Fikk et annet bilde fra samme lærer som snakket om toget over. Vedkommende sa at elevene er ute og svømmer og leker seg på dypt vann, vi lærere står inne i vannkanten og dypper så vidt tærne i vannet. Hvordan skal vi da få elevene i tale eller hjelpe dem hvis noe skjer der ute?
BILDER:
Bilde 1 er hentet fra Robin Huttons flickr stream med begrenset CC-lisens.
Bilde 2 er hentet fra feureaus flickrstream med begrenset CC-lisens
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar