Digital arbeidsflate; konfeksjon eller skreddersøm?

Hardwaretettheten i form av antall PCer har økt de siste årene. Til tross for dette blir jeg ikke fornøyd før jeg har et reelt valg om at alle elevene mine har tilgang til hver sin PC når det er påkrevet. Dette utifra hva som er hensiktsmessig og ikke hva som er praktisk mulig slik det fungerer nå. Det som også

fremstår som gammelmodig og lite hensiktsmessig er deler av den digitale arbeidsflaten. Med den forstår jeg grensesnittet og de bakenforliggende mulighetene vi arbeider digitalt i. Disse vil, slik det ser ut nå, bli enda mer uavhengig av plattform enn

i dag. Det viktigste er å ha tilgang til Internett og de tjenestene som kan tilbys der. En kan allerede nå bruke plattformer som Linux, Windows, Mac, Android,Symbian, WM, X-box og PS3 til langt mer enn de var tiltenkt, også til skolearbeid. Nye tjenester og muligheter blir bygget inn og lansert i nye/gamle enheter som Wepad, Entourage Edge og TV.

Elever og lærere i Bergen kommune, som de fleste andre i skole-norge antar jeg, jobber i et lukket intranett som begynner å bli en del år gammelt. Dette er, slik jeg opplever det, er et godt og stabilt system med lite nedetid utover periodevis trege nettlinjer og pålogging. Det som derimot oppleves som en hemsko er mangelen på gode nok kontakt- og synkroniseringsmuligheter inn og ut av intranettet bl.a av mail, dokumenter etc. Det har etter hvert blir mer og mer vanlig å legge ulike filtyper og materiale på Internettet i den såkalte "skyen" i tjenester som youtube, flickr, Zoho, google docs,wiki etc. Ved å bruke slike tjenester oppleves det som om fleksibiliteten og kvaliteten på det en arbeider med blir langt større. Intranettet derimot føles som lite fleksibelt, innestengt, trangt og tungvint i forhold.

Min egen bruk av PC i jobbsammenheng har endret seg kraftig. Før kunne jeg arbeide på nesten en hvilken som helst PC bare den hadde tilgang til intranett og nettleser. Nå bruker jeg i stadig økende grad alternativ programvare. I tillegg er jeg blitt helt avhengig av extensions/plugins i nettleserne som har overtatt mer og mer av arbeidet jeg gjør. Når jobb-laptopen min innimellom får pustebesvær og tanken på at jeg kanskje må bytte den melder seg, fortoner det seg som et mareritt. Da må mye av det jeg har installert gjøres p

å nytt. Behovet mitt for programvare og andre muligheter fremstår nå som i større grad tilpasset meg og mine behov, mens systemet jeg arbeider i (intranettet) fremdeles vil at jeg skal i større grad bruke det tilbudet som er standard. Jeg har vokst ut av konfeksjonen siden jeg har fått størrelse og fasong som tilsier skreddersøm, men får jeg det?

Elevene viser også i større og større grad vilje, evne og ønske om å få tilpasse sin digitale arbeidsflate til sine individuelle behov. De installerer i økende grad både egne bakgrunner og programmer, men møter i intranettet et system som ikke er tilpasset denne typen bruker. Programvare som Moonscape setter en effektiv stopper for de endringene det kan være nødvendig å gjøre med den digitale arbeidsflaten.

Men hvis jeg kunne velge fritt, hvordan vil jeg at min digitale arbeidsflate skal se ut?

Ønskedrømmen er en digital arbeidsflate der både ansatte og elever har en personlig pålogging i nettskyen med alt vi skal ha og trenger av filer og verktøy. Programvare og extensions virker uavhengig av hvor en logger seg på og hvilken plattform en bruker. En skal kunne installere og integrere det en trenger når en trenger det uten at det må settes opp på nytt hver gang. Tenker på en type eksternt skrivebord der en logger seg inn og finner alt satt opp slik en forlot det forrige gang.

En må videre få automatisk tilgang til det kommunen abonnerer på enten det er tidsskrifter, aviser, bøker, bibliotek, leksikon, programvare m.m. (innholdsleverandørene satser mer på abonnementsordninger som f.eks Murdoch).

En digital arbeidsflate i skyen reiser nye og interessante spørsmål både av praktisk og teoretisk art. At en har hatt et strengt regime på hva som kan integreres og ikke i intranettet frem til nå har vært nødvendig. Men siden nettskyen har vært i støpeskjeen en god stund og mulighetene for å integrere flere tjenester stadig øker, er det nødvendig å tenke litt høyt om hva vi i skolen ønsker. Hvis vi ikke er på banen ender det fort opp med en løsning fra en kommersiell aktør som begrenser mulighetene våre til å bruke de tjenestene vi vil når vi vil. Det er vel fremdeles slik at brukerne skal styre innholdet og ikke omvendt?

LMS leverandørene er på banen, for sent med for lite? Er skeptisk til tanken på å bli låst inn i et system med innholdsleverandører valgt på helt andre premisser enn hva som er best i forhold til læring og den undervisningen jeg ønsker å drive med og utvikle. N

år døren bak en blir låst i forhold til leverandører og formater,

går den ikke i vranglås også?

Vi som lærere skal drive tilpasset undervisning, hvorfor kan vi ikke få tilpasse de digitale verktøyene og mulighetene til vår undervisning på en enklere måte?

Hvis målet er

å få en best mulig digital arbeidsflate er jeg overbevist om at denne må kunne tilpasse seg de individuelle behovene til brukerne og ikke omvendt. Det blir helt feil med konfeksjon når en trenger skreddersøm.

Bildet er hentet fra:

http://www.flickr.com/photos/basicgov/ / CC BY-SA 2.0